Betydningen av ordet “Vasall”

En vasall er en person som har en lojalitetsplikt overfor en høyere rangert person eller autoritet, spesielt i middelalderen hvor det ofte refererte til en leilending eller undersått under en adelsmann eller konge.

Eksempler på bruk

  • Vasallen var lojal mot kongen.
  • Adelen hadde vasaller som tjente dem.
  • En vasall kunne få jord i bytte mot tjeneste.
  • Vasaller var underordnet herremennene.
  • Mange vasaller måtte sverge troskap til sin herre.
  • Vasallene hadde plikter og rettigheter overfor sin herre.
  • Vasallene kunne arve sin tittel fra sin forgjenger.
  • Kongen hadde mange vasaller som støttet ham i krig.
  • Vasallene ga sin herre militær støtte ved behov.
  • En vasall skulle beskytte og forsvare sin herre.
  • Herremannen ga vasallen beskyttelse og støtte.
  • Vasallens hovedoppgave var å tjene sin herre trofast.
  • Kongen kontrollerte vasallene i riket.
  • Vasallen var bundet av æreskodeksen til sin herre.
  • Adelige vasaller hadde ofte store landområder.
  • Vasallene hadde begrensede rettigheter og frihet under herrens kontroll.
  • Det var vanlig at vasallene måtte gi en del av sin avling til sin herre.
  • Vasallene kunne få adelsprivilegier av sin herre.
  • Vasallforholdet var basert på gjensidige plikter og troskap.
  • Vasallene stod i et hierarki under adelen og kongen.

Synonymer

  • Underordnet: En person eller samfunnsklasse som er underlagt og tjener en høyere autoritet.
  • Vasall: En person som lojalt tjenestegjør en overordnet eller suveren hersker.
  • Lensmann: En person som forvalter et len eller et landområde på vegne av en høyere myndighet.
  • Fogd: En embetsmann som kontrollerte skatter og rettslige saker på vegne av en overordnet myndighet.

Antonymer

  • Overherre: En person som har makten over andre og som ikke er underlagt noen annen autoritet.
  • Fyrste: En person med høy status og makt, spesielt i et monarki eller feudalt system.
  • Herre: En person som har autoritet, kontroll eller makt over andre.

Etymologi

Ordet vasall kommer fra det latinske ordet vassalus, som betyr bonde eller underordnet. I norsk språkbruk refererer vasall vanligvis til en person som er underordnet en mektigere person, for eksempel en adelsmann eller en konge, og som har forpliktelser og lojalitet overfor vedkommende. Begrepet blir også brukt i overført betydning for å beskrive noen som er underlagt en annen persons autoritet eller kontroll.

eksponerevasalldrittdynamikkpatetiskimplikasjonderingvirkning