Betydningen av ordet “Trass”

Ordet trass brukes ofte for å beskrive en viljesterk og sta holdning, der man nekter å gi etter eller adlyde. Det kan også referere til motstand eller ulydighet mot autoriteter eller normer. Trass kan også brukes for å beskrive en viljesterk person som står fast ved sine meninger eller handlinger, selv om det går imot hva andre mener eller ønsker.

Eksempler på bruk

• Trassen ble sterkere enn barnet.
• Det ble en kamp av ren trass.
• Hun viste stor trass mot autoriteten.
• I trass av alle advarsler fortsatte han.
• Trassen hans var ikke til å rokke.
• Uten noe som helst trass fulgte hun ordre.
• Trassen hennes var så stor at det var umulig å komme gjennom til henne.
• Trassig nektet han å gi seg.
• Kona viste en imponerende trass i møte med vanskelighetene.
• Med trassige skritt forlot hun rommet.
• Trass kan være en styrke i visse situasjoner.
• Trassig sto han fast ved sitt standpunkt.
• Trassen var tydelig synlig i ansiktet hans.
• Trass kan være både positivt og negativt avhengig av konteksten.
• Trassig marsjerte hun mot motstanderen.
• Trassen forsvant gradvis etter hvert som han innså feilen sin.
• Det er viktig å kunne håndtere andres trass på en konstruktiv måte.
• Trass kan være et uttrykk for indre styrke.
• Barnet viste stor trass da det ikke fikk viljen sin.
• Jeg beundrer din trassige holdning i møte med utfordringene.

Synonymer

• Motstand: En villet handling eller holdning som går imot det som blir bedt om eller forventet.
• Bukke mot: Å vise motstand eller være opposisjonell mot noe eller noen.
• Opprør: Å handle i strid med autoritet eller etablerte regler.
• Stahet: En tendens til å være sta eller uforanderlig i ens handlinger eller meninger.
• Vrange: Å handle på en vrang måte, ofte i strid med andres ønsker eller forventninger.

Antonymer

• Samtykke: Å være enig og godta noe frivillig
• Lydighet: Å følge regler, ordre eller instruksjoner
• Innkallelse: Å følge plikten eller forpliktelsen til å møte opp eller stille til avtalt tid
• Medgjørlighet: Å være lett å samarbeide med og villig til å kompromisse

Etymologi

Ordet trass har sin opprinnelse fra det gammelnorske ordet þráss, som betyr sta, kjepphøy eller staute. I moderne norsk brukes trass for å beskrive noen som er sta eller trosser autoritet eller forventninger. Ordet kan også brukes for å beskrive motstand eller motvilje mot noe.

segregering • omsorgsfull • ensemble • sosialdarwinisme • wollah • bilag • fortid • skamklippe •