Betydningen av ordet “Slukke”
Å slukke betyr å slokke eller å stoppe ilden eller flammene, enten ved å kvele brannen eller ved å fjerne energikilden som får den til å brenne. Ordet kan også brukes i overført betydning for å beskrive å dempe eller stoppe andre typer aktiviteter eller følelser.
Eksempler på bruk
- Det er viktig å slukke lyset når du forlater rommet.
- Husk å slukke stearinlysene før du går og legger deg.
- Brannvesenet måtte slukke brannen i huset.
- Jeg glemte å slukke komfyren etter middagen.
- En enkel måte å slukke tørsten på er å drikke vann.
- Barna lærte hvordan de skal slukke en brann.
- Politiet jobbet raskt med å slukke kaoset i gatene.
- Slukkingen av oljebrønnen tok flere dager.
- Det er viktig å slukke røyken før den blir for tykk.
- Vi må slukke bålet før vi drar hjem.
- Slukke ruta når du vasker bilen for å unngå skjolder.
- Ikke glem å slukke gassen etter du har brukt grillen.
- Brannmannskapet måtte slukke flere skogbranner i sommer.
- Husk å slukke lysene når du forlater kontoret.
- Slukke motoren mens du venter på noen.
- Det er viktig å slukke sigaretten riktig etter bruk.
- Skolebarna øver på å slukke brannen i brannøvelsen.
- Vi må raskt slukke ilden for å forhindre skogbrann.
- Slukke motoren når du stopper ved et rødt lys.
- Han måtte bruke brannslokkeren for å slukke småbrannen.
Synonymer
- Løsne: Å slippe eller frigjøre noe fra en fast tilstand.
- Slokk: Å stoppe en flamme eller slukke ild.
- Dempe: Å redusere eller roe ned intensiteten av noe.
- Avslutte: Å bringe noe til en slutt eller fullføre det.
Antonymer
- Tenne: Gjøre noe i brann; sette ild på noe
- Oppildne: Øke brann; f.eks. bål
- Antenne: Sette fyr på noe, ofte metaforisk
Etymologi
Ordet slukke kommer fra det norrøne ordet sløkkva, som betyr å få til å slutte å brenne eller å få til å slukke. Dette ordet har blitt brukt i norsk språk i lang tid med samme betydning. Når vi slukker noe, betyr det at vi får det til å slutte å brenne eller å slukke.
trillion • informativ • utstede • strategi • strategi • noldus • deduktiv • parykk • sabeer • gud •