Betydningen av ordet “Rikskansler”

Rikskansler er en betegnelse brukt i enkelte land for en høy embetsperson eller politisk leder, spesielt knyttet til regjeringen eller monarkiet. Ordet brukes ofte synonymt med statsminister. Ordet rikskansler har historiske røtter og har blitt brukt i ulike sammenhenger opp gjennom historien.

Eksempler på bruk

• Rikskansleren er den høyeste politiske embetet.
• Rikskansleren har ansvar for å lede regjeringen.
• I Tyskland var rikskansleren den øverste lederen.
• Begrepet rikskansler brukes også i andre land.
• Rikskansleren har mye makt og innflytelse.
• En rikskansler velges vanligvis av nasjonalforsamlingen.
• Rikskansleren har autoritet til å ta viktige beslutninger.
• Rikskansleren representerer regjeringen utad.
• Rikskansleren kan også bli kalt kansler.
• Et embete som rikskansler har eksistert i flere land.
• Rikskansleren er ofte en erfaren politiker.
• Rikskansleren kan også ha visepresident-funksjoner.
• Det er viktig at rikskansleren har god kommunikasjonsevne.
• Rikskansleren har ansvar for å løse politiske konflikter.
• Rikskansleren har kontroll over regjeringens aktiviteter.
• Rikskansleren kan være en viktig diplomatisk representant.
• Rikskansleren har stor innvirkning på nasjonens politikk.
• I noen land har rikskansleren kun symbolisk makt.
• Rikskanslerens rolle kan variere fra land til land.
• Rikskansleren er en sentral figur i politikken.

Synonymer

• Statsminister: Regjeringssjef i et parlamentarisk system som leder regjeringen og har ansvar for å lede landet politisk.
• Regjeringsleder: Personen som leder regjeringen og har ansvar for dens politiske retning og beslutninger.
• Ministerpresident: Tittel brukt i enkelte land for den øverste ministeren eller regjeringssjefen.

Antonymer

• Stadtholder: En historisk tittel som refererer til en person som er ansvarlig for administrasjonen av et område på vegne av en monark.
• Embetsmann: En person som innehar et offentlig embete eller stilling, spesielt innenfor administrasjon eller politikk.
• Regent: En person som midlertidig styrer i stedet for en monark som er forhindret eller for ung til å innta tronen.

Etymologi

Ordet rikskansler kommer fra gammeltysk rikschancellor, som betyr kansler for et keiserrike. I moderne norsk brukes termen vanligvis for å referere til den øverste embetsmannen i et universitet eller høyskole.

seng • parestesi • hierarkisk • cirka • dissonans • morsom • fad • revidere • keef •