Betydningen av ordet “Nukleontall”

Nukleontall refererer til det totale antallet nukleoner (protoner og nøytroner) i atomkjernen til et atom. Dette tallet angir antallet nukleoner i en atomkjerne og er avgjørende for å bestemme atomets kjemiske egenskaper og hvilket grunnstoff det tilhører.

Eksempler på bruk

  • Nukleontallet til hydrogen er 1.
  • Karbon har et nukleontall på rundt 12.
  • Nukleontallet til oksygen er 16.
  • Nukleontallet til jern er 56.
  • Hydrogen har det laveste nukleontallet.
  • Nukleontallet til uran er 92.
  • Nukleontallet til helium er 4.
  • Klor har et nukleontall på 35.
  • Nukleontallet angir antall nukleoner i en atomkjerne.
  • Nukleontallet til litium er 7.
  • Nukleontallet til natrium er 11.
  • Nukleontallet til bly er 82.
  • Metylheksan har et nukleontall på rundt 120.
  • Aluminium har et nukleontall på 27.
  • Nukleontallet til gull er 79.
  • Nukleontallet til karbon-14 er 14.
  • Sølv har et nukleontall på 47.
  • Nukleontallet angir summen av protoner og nøytroner i en atomkjerne.
  • Nukleontallet er et heltall for et gitt grunnstoff.
  • Nukleontallet til neon er 20.

Synonymer

  • Kjernetall: Antall nukleoner i en atomkjerne.
  • Atomnummer: Antall protoner i en atomkjerne.
  • Kjernelement: Element som består av en bestemt type atomkjerne.
  • Atovekt: Gjennomsnittlig vekt av isotopene til et grunnstoff.

Antonymer

  • Elektrontall: Antall elektroner i et atom
  • Bane: Den elliptiske bevegelsen som et elektron har rundt kjernen i et atom
  • Massetall: Summen av antall protoner og antall nøytroner i kjernen til et atom

Etymologi

Ordet nukleontall kommer fra det latinske ordet nucleus, som betyr kjerne på norsk, og tallet nall. Nukleontall refererer til antallet protoner og nøytroner i en atomkjerne. Nukleontallet angir med andre ord antall partikler i en atomkjerne.

viskestokk-ivfristelsesakutforskesemestereskapade