Betydningen av ordet “Logre”
Ordet logre på norsk refererer til en handling der en hund beveger halen sin fra side til side for å uttrykke glede eller entusiasme. Det brukes også metaforisk for å beskrive en person eller dyr som viser glede eller entusiasme på en livlig måte.
Eksempler på bruk
- Hunden logrer med halen når den er glad.
- Barnet ble så glad at det begynte å logre med armene.
- Katten logrer ikke som hunder, men den kan være like fornøyd.
- Når jeg ser kjæledyret mitt, begynner jeg alltid å smile når det begynner å logre.
- Jeg kan se på hundens ansiktsuttrykk at den er lykkelig når den begynner å logre.
- Det er vanskelig å ikke smile når man ser en hund som logrer.
- Som en hundeier vet jeg hvor viktig det er å se at hunden logrer.
- Han logrer alltid med øynene når han snakker om hunden sin.
- Hunden hans logrer intenst når den ser ham komme inn døren.
- Hun logrer alltid med ørene når hun hører matposer rasle.
- Han visste at han var velkommen da nabohunden begynte å logre.
- Når hun er i godt humør, begynner hun å logre fra morgen til kveld.
- Det er som om hunden kan snakke med deg bare ved å logre med halen.
- Logrende hunder sprer alltid glede rundt seg.
- Det er lett å se at han elsker kjæledyret sitt når han ser det logre.
- Det var umulig å ikke legge merke til den logrende hunden i rommet.
- Logringen fra kattens hale viste at den godtok den nye lekekameraten.
- Barna ble ivrige når de så hunden logre, for da visste de at leken kunne begynne.
- Logringen fra hunden min får meg til å føle meg elsket og velkommen.
- Jeg kan alltid kjenne på hjertet mitt når hunden min logrer for meg.
Synonymer
- Halte: Bevege halen frem og tilbake i glede eller forventning
- Vifte: Bevege halen raskt og lettere i glede eller spenning
- Bakse: Bevege kroppen eller halen i en leken eller entusiastisk måte
- Svinge: Bevege halen i en bue eller sirkulær bevegelse i glede eller opphisselse
Antonymer
- Bjeffe: lave høye, skarpe lyder som en hund
- Gjø: urovekkende lyder fra fugler eller insekter
- Hvese: lage en skarp, hissende lyd som tegn på aggresjon eller irritasjon
Etymologi
Ordet logre på norsk kommer opprinnelig fra det norrøne ordet lágr, som betyr å vifte eller bevege seg raskt. I moderne norsk brukes logre hovedsakelig for å beskrive bevegelsen hunden gjør med halen når den er glad eller fornøyd. Så når hunden logrer, viser den glede og entusiasme.
chianti • syklus • -iv • introvert • skiidrett • slager • kyniker • jinxe • bakkeinvasjon • ortofon •