Betydningen av ordet “Konfiskasjon”

Konfiskasjon henspiller på beslagleggelse av eiendom eller verdier av myndighetene, som vanligvis utføres som straff for lovbrudd eller som ledd i rettslige prosesser. Det kan også henvise til fratakelse av eiendom av andre grunner, for eksempel i tilfeller av ulovlig ervervet eiendom eller skatteskjul.

Eksempler på bruk

• Konfiskasjon av ulovlige varer er vanlig praksis ved grensekontroller.
• Politiet gjennomførte en konfiskasjon av narkotika på flyplassen.
• Konfiskasjonen av smuglervarer førte til store beslag.
• I en spesiell operasjon ble det gjort konfiskasjon av verdifulle eiendeler.
• Etter dommen ble det utført konfiskasjon av innkassert profitt.
• Konfiskasjonen av ulovlige våpen skjedde under en politirazzia.
• Rettssaken endte med konfiskasjon av den dømtes eiendeler.
• Etter en grundig undersøkelse ble det besluttet konfiskasjon av smuglerbilens last.
• Faren for konfiskasjon av ulovlige midler gjorde at smuglere ble mer forsiktige.
• Politiet har spesialtrent personale for å gjennomføre konfiskasjon av ulovlige gjenstander.
• Det har vært flere tilfeller av konfiskasjon av ulovlige kopivarer på markedet.
• Konfiskasjonen av smuglergods ble gjort for å hindre spredning av farlige varer.
• Det ble gjort konfiskasjon av store pengesummer involvert i hvitvaskingssaker.
• Oppdagelsen av ulovlige midler førte til lynrask konfiskasjon av narkotikaen.
• Politiet jobber kontinuerlig med å bekjempe kriminalitet gjennom konfiskasjon av ulovlige gevinster.
• Konfiskasjonen av de ulovlige inntektene førte til at kriminelle nettverk ble svekket.
• Konfiskasjonen av smuglergodset hindret ulovlig import av farlige substanser.
• Det har vært en betydelig økning i konfiskasjon av ulovlig oppdrettet dyrearter.
• Domstolen besluttet konfiskasjon av de ulovlige midlene funnet under politiaksjonen.
• Myndighetene jobber aktivt med å øke effektiviteten i konfiskasjon av kriminelle forbindelser.

Synonymer

• Beslagleggelse: Å ta kontroll over noe ved lovlig eller offisiell beslutning.
• Inndragning: Å ta bort rettighetene eller eiendelene til noen som straff.
• Forbistring: Å overta kontrollen over noe på grunn av lovbrudd.

Antonymer

• Bevare: Å bevare betyr å holde noe i behold, beskytte eller ta vare på noe.
• Oppbevare: Å oppbevare betyr å lagre eller holde noe for fremtiden eller for trygghet.
• Beskytte: Å beskytte betyr å sørge for trygghet, vern eller forsvar av noe.
• Frigi: Å frigi betyr å løslate, slippe fri eller gi frihet til noe som har vært begrenset.

Etymologi

Ordet konfiskasjon kommer fra det latinske ordet confiscatio, som betyr å konfiskere eller beslaglegge. I norsk brukes begrepet for å beskrive handlingen med å ta eller inndra eiendom eller verdier som straff for lovbrudd eller som del av en rettslig prosess. Konfiskasjon kan skje på grunnlag av domstolsavgjørelser eller beslutninger fra myndighetene.

interessant • via • dog • eklektisk • hvor • anerkjennelse • ekkokammer • solidaritet • pr. •