Betydningen av ordet “Klokskap”

Klokskap kan defineres som evnen til å tenke og handle klokt, med innsikt, fornuft og god dømmekraft. Det innebærer å bruke erfaring, kunnskap og sunn fornuft for å ta gode beslutninger og håndtere ulike situasjoner på en klok måte. Klokskap er en egenskap som ofte knyttes til visdom og modenhet.

Eksempler på bruk

  • Klokskap er evnen til å ta gode beslutninger.
  • Han viste stor klokskap da han navigerte gjennom utfordringene.
  • I gamle dager ble klokskap verdsatt like mye som rikdom.
  • Å dele sin klokskap med andre er en fin gest.
  • Klokskap kommer med erfaring og refleksjon.
  • I eventyr fortelles det ofte om karakterer med stor klokskap.
  • Klokskap handler om å handle på riktig måte til rett tid.
  • Søken etter klokskap er en livslang reise.
  • Respekter de eldres klokskap og livserfaring.
  • Ordspråk er ofte fulle av visdom og klokskap.
  • Klokskap er ikke bare å ha kunnskap, men å bruke den på rett måte.
  • En leder bør besitte både styrke og klokskap.
  • Klokskap er å vite når man skal snakke og når man skal lytte.
  • Klokskap ligger i å forstå konsekvensene av ens handlinger.
  • Visdom og klokskap går ofte hånd i hånd.
  • Å lære av sine feil er en form for klokskap.
  • Enkelte mennesker virker å ha medfødt klokskap.
  • Klokskap kan også komme fra å lytte til andres erfaringer.
  • Et godt råd kan være et uttrykk for andres klokskap.
  • Ikke undervurder verdien av klokskap i en verden av endring.

Synonymer

  • Visdom: Evnen til å tenke klokt og handle fornuftig.
  • Intelligens: Evnen til å forstå komplekse begreper og situasjoner.
  • Klokskap: Evnen til å ta gode beslutninger basert på erfaring og kunnskap.
  • Forstand: Evnen til å bruke sunn fornuft og dømmekraft.
  • Klughet: Evnen til å være smart og taktisk i ulike situasjoner.

Antonymer

  • Dumskap: Mangel på smart eller klok oppførsel eller handling
  • Tåpelig: Å handle eller tenke på en uvettig eller latterlig måte
  • Uvitenhet: Mangel på kunnskap eller bevissthet om noe

Etymologi

Ordet klokskap stammer fra gammelnorsk og kommer fra ordene klok som betyr vis eller klok, og skap som betyr tilstand eller egenskap. Sammen kan ordet klokskap derfor bety å være vis eller klok i sin tilstand eller egenskap. Det brukes vanligvis for å beskrive klokskap, visdom eller forstand.

fragmenttreenighetrakettfallossymbolbestefargigantgraffliselin