Betydningen av ordet “Kjefte”
Ordet kjefte på norsk brukes vanligvis for å beskrive handlingen av å snakke på en hissig eller sint måte mot noen. Det kan også referere til å skjelle ut eller irettesette noen verbalt. Ordet brukes ofte i forbindelse med krangling eller uvennlige samtaler.
Eksempler på bruk
- Hun kjefter alltid på meg når jeg kommer for sent.
- Jeg får alltid kjeft av sjefen når jeg gjør feil.
- Kjæresten min kjefter på meg om å rydde opp på rommet.
- Han kjefter på naboen for å spille høy musikk om natten.
- Læreren kjefter på elevene for å snakke i timen.
- Han kjefter på hunden når den gjør i huset.
- Mamma kjefter på oss når vi ikke hjelper til med husarbeidet.
- Politiet kjefter på bilister som kjører for fort.
- Sjefen kjefter på oss for ikke å møte tidsfrister.
- Barna kjefter på hverandre om hvem som får leken først.
- Bestemor kjefter på oss for å være uoppdragne.
- Hun kjefter på seg selv for å ha glemt å handle matvarer.
- Rektor kjefter på elevene for bråk i kantina.
- Kjæresten min kjefter på meg for å glemme bursdagen hennes.
- Politikerne kjefter på hverandre for ikke å bli enige om saker.
- Han kjefter på seg selv for å ha mistet nøklene igjen.
- Kunden kjefter på butikkpersonalet for dårlig service.
- Sjefen kjefter på oss for lav produktivitet denne måneden.
- Hun kjefter på rengjøringspersonalet for ikke å ha tørket støv godt nok.
- Læreren kjefter på elevene for å ha rotete pult.
Synonymer
- Skjelle ut: Å kritisere eller irettesette noen på en streng og ofte høylytt måte.
- Besværge: Å snakke på en sint eller streng måte til noen.
- Roppe: Å høylytt uttrykke misnøye eller irritasjon.
- Karre seg: Å bruke skarpe eller krenkende ord mot noen.
- Fornekte: Å avvise eller motsi noen på en ubehagelig måte.
Antonymer
- Begjære: Ønske eller strebe etter noe.
- Rose: Uttrykke anerkjennelse eller ros overfor noen.
- Rådslå: Diskutere og komme med råd eller veiledning.
Etymologi
Ordet kjefte i norsk kommer opprinnelig fra norrønt kaf, som betyr kjeft eller munn. Ordet brukes i dag hovedsakelig som et verb og refererer til å skjelle ut eller kritisere noen på en streng og ubehagelig måte. Det kan også referere til uvennlige ord eller kjefting.
intervalltrening • helikopterforelder • likegyldighet • veto • harmoni • samtidslitteratur • afterski • fylle •