Betydningen av ordet “Kjeft”

Ordet kjeft brukes på norsk for å beskrive en kritisk eller streng form for tilbakemelding eller kritikk. Det kan også referere til den delen av ansiktet der munnen og leppene befinner seg. Uttrykket brukes ofte i dagligtale for å beskrive en skarp eller kritisk kommentar.

Eksempler på bruk

  • Han fikk kjeft av sjefen for å komme for sent på jobb.
  • Barnet fikk kjeft av foreldrene for å ha rotet til på rommet sitt.
  • Læreren ga elevene kjeft for å snakke i timen.
  • Han måtte tåle kjeft fra kona for å glemme deres bryllupsdag.
  • Sjefen min gir meg alltid kjeft når jeg gjør feil.
  • Politiet kan gi deg kjeft hvis du bryter loven.
  • Det er aldri hyggelig å få kjeft av noen.
  • Det var kjeft på gang da han rotet til møtet.
  • Jeg håper jeg slipper kjeft for å komme sent på jobb i dag.
  • Kjeften min er nummen etter tannlegen.
  • Han fikk kjeft av legen for å røyke for mye.
  • Kjeft kan være nødvendig for å lære av feil.
  • Vi fikk kjeft av naboene for å ha høy musikk på festen.
  • Det er viktig å kunne ta imot kjeft med ydmykhet.
  • Han unngår kjeft ved å alltid gjøre leksene sine.
  • En god ledelse gir ros når det går bra, og kjeft når det går dårlig.
  • Det er vanskelig å unngå kjeft når man gjør feil.
  • Det er ikke alltid lett å ta imot kjeft uten å bli fornærmet.
  • Det er viktig å ikke gi kjeft i sinne, men med konstruktive tilbakemeldinger.
  • Kjeft kan oppleves som urettferdig, men det kan være til nytte på lang sikt.

Synonymer

  • Munn: Brukes for å beskrive den delen av ansiktet hvor man snakker og spiser
  • Gab: En uformell og noe kraftigere variant av ordet munn
  • Trutmun: En form for sur eller mutt munn
  • Slamre: Å snakke uhøflig eller kritisere på en skarp måte

Antonymer

  • Stille: Ikke snakke eller lage lyd
  • Ro: Mangel på uro eller bråk
  • Vennlig: Snill og hyggelig

Etymologi

Ordet kjeft på norsk kommer fra gammelnorsk keft som betyr munn, gap. Det kan også ha opprinnelse i gammelsvensk keft med samme betydning. På norsk brukes kjeft ofte om snakkende, bråkete eller kritisk munn, for eksempel hold kjeft, gi noen kjeft eller få kjeft.

sektor • fad • eterisk • farang • ake • matsopp • antisemittisk • monogram • okse •