Betydningen av ordet “Inkriminere”

Ordet inkriminere betyr å legge skylden eller ansvaret for en kriminell handling på noen, eller å beskylde noen for å ha begått en lovbrudd. Det kan også bety å frambringe bevis eller informasjon som peker mot en persons skyld i en kriminell handling. Ordet brukes ofte i rettssammenhenger.

Eksempler på bruk

  • Det er viktig å ikke inkriminere noen uten bevis.
  • Anklagen kan inkriminere uskyldige mennesker.
  • Vitner kan inkriminere eller frikjenne en mistenkt.
  • Politiet ønsker å inkriminere den mistenkte gjerningspersonen.
  • Bruk av falske bevis kan inkriminere en uskyldig person.
  • Et falskt vitne kan inkriminere noen uriktig.
  • Ingen skal inkriminere noen uten grundige undersøkelser.
  • Beklageligvis kan feilaktige anklager inkriminere uskyldige.
  • Det er viktig å ikke inkriminere noen basert på rykter.
  • Dokumentasjonen kan enten inkriminere eller frifinne den mistenkte.
  • Ingen skal tvinges til å inkriminere seg selv.
  • En rettferdig rettssak vil avdekke sannheten og ikke inkriminere noen feilaktig.
  • Å inkriminere noen uten bevis er uetisk og urettferdig.
  • Politiets arbeid er å inkriminere de skyldige og frikjenne de uskyldige.
  • Å inkriminere noen uten grundig etterforskning er uakseptabelt.
  • Vi må være varsomme med å inkriminere noen før skyld er bevist beyond reasonable doubt.
  • Det er alltid risiko for å inkriminere feilaktig når presset er stort.
  • Mistenkte har rett til ikke å inkriminere seg selv i rettssalen.
  • Retten må forsikre seg om at bevisene ikke er konstruert for å inkriminere en uskyldig person.
  • Det er viktig å være objektive og ikke la følelsene inkriminere noen uriktig.

Synonymer

  • Anklage: Å offentlig beskylde noen for en lovbrudd eller feilhandling.
  • Beskyldning: En påstand om at noen har begått en forbrytelse eller misgjerning.
  • Kriminalisere: Å gjøre noe til en kriminell handling eller å behandle noe som en kriminell handling.

Antonymer

  • Frikjenne: Å erklære noen uskyldig eller fri for skyld i en kriminell handling
  • Avkrefte: Å benekte eller motbevise anklager eller påstander
  • Renske: Å renvaske eller fjerne mistanke fra en person eller situasjon

Etymologi

Ordet inkriminere kommer fra det latinske ordet incriminare, som betyr å anklage eller å bebreide. På norsk brukes ordet inkriminere for å beskrive handlingen av å anklage noen for å ha begått en straffbar handling eller lovbrudd. Det kan også referere til å framlegge bevis som peker mot noen som skyldig i en forbrytelse.

dalleprofesjonalitetluktesaltFALSKsamtidslitteraturutstedeoppsummeringhavarilommeafterskisolidaritet