Betydningen av ordet “Grunnflate”

Grunnflate betyr arealet som et objekt eller en konstruksjon dekker i planen, sett ovenfra. Det refererer vanligvis til den horisontale flaten på bakkenivå som et bygg eller en struktur hviler på. Gjennom grunnflaten kan man beregne hvor stort område en bygning eller annen konstruksjon opptar på bakken.

Eksempler på bruk

Grunnflaten til huset er på 100 kvadratmeter.
Byggetillatelsen krever nøyaktige mål av grunnflaten.
Det er viktig å bruke riktig formel for å beregne grunnflaten.
Hva er den totale grunnflaten for prosjektet?
I følge planen skal grunnflaten utvides neste år.
Grunnflaten er avgjørende for å planlegge plassering av møbler.
Jeg liker å ha store vinduer for å slippe inn mye lys på grunnflaten.
Grunnflaten på leiligheten min er liten, men den har god planløsning.
Det er viktig å ikke overskride tillatt grunnflate når du bygger.
Grunnflaten på denne eiendommen tillater bygging av en garasje.
Hvordan kan jeg øke grunnflaten på vår nåværende bolig?
Grunnflaten på hytta er liten, men utsikten er fantastisk.
Reglene angående grunnflate varierer fra kommune til kommune.
Jeg ønsker å vite nøyaktig størrelsen på grunnflaten for hagestuen.
Grunnflaten på kontoret mitt er begrenset, men jeg har godt med lagringsplass.
Hvilke konsekvenser har det for skatteregningen å øke grunnflaten på boligen?
Byggeforskriftene angir maksimal tillatt grunnflate for eneboliger.
Grunnflaten for parkeringsplassen er tilstrekkelig for å dekke behovene til leilighetskomplekset.
Jeg vil gjerne få nøyaktige mål av grunnflaten på tomten før jeg designer hagen.
Vi ønsker å utvide grunnflaten på hytta for å kunne ha flere gjester på besøk.

Synonymer

Areal: Et mål på flaten til en flate eller område
Tomt: Et avgrenset område på bakken som er ment for bygging eller annen bruk
Utsnitt: En del av en større helhet, spesielt brukt om en flate
Mark: Et avgrenset landområde eller et stykke land

Antonymer

Toppflate: Det øverste planet på en gjenstand eller overflaten på noe som er på toppen.
Høydeflate: En flate som tilsvarer høyden på en gjenstand eller området over bakkenivå.
Overflate: Ytterste laget eller flaten av noe, den delen som er synlig eller berørbar.

Etymologi

Ordet grunnflate i norsk kommer fra sammensetningen av grunn som betyr det nederste eller det fundamentale, og flate som refererer til en flat overflate eller et område. Dermed refererer grunnflate til arealet av en flat overflate som ligger nederst eller som danner grunnlaget for noe annet.

kyniker • bullseye • syndrom • hoho • stadfestelse • ettervirkning • stigmatisere • eskapade •