Betydningen av ordet “Grunn”

Ordet grunn kan beskrives som noe som ligger i bunnen eller nederst, eller som danner basisen for noe annet. Det kan også referere til en årsak eller begrunnelse for noe, eller til fundamentet eller grunnlaget for en struktur eller et konsept. Grunn kan også brukes til å beskrive noe overfladisk eller enkel, eller som noe som er lett å forstå eller forklare.

Eksempler på bruk

• Jeg må finne ut av grunnen til at det skjedde.
• Han forklarte grunnen til at han var forsinket.
• Det er en god grunn til å feire i dag.
• Vi må gå til bunns i sakens grunn.
• Hun gjorde det av en bestemt grunn.
• Det er ingen god grunn til å bekymre seg.
• Grunnen til at han sa det, var uklar.
• Det er viktig å forstå grunnen bak beslutningen.
• Hun skjønte ikke grunnen til at han reagerte sånn.
• Jeg vet ikke grunnen til at han valgte å trekke seg.
• Kan du gi meg en god grunn til å ikke gjøre det?
• Grunnen til at hun gråt, var ukjent for meg.
• Det finnes en dypere grunn til problemet.
• Jeg må finne en god grunn til å fortsette.
• Gir det mening å finne ut av grunnen til misforståelsen?
• Er det en spesiell grunn til at du vil vite det?
• Grunnen til at vi valgte den veien, var kortere.
• Jeg skjønner ikke grunnen til at hun alltid er sur.
• Vi må diskutere grunnen til at dette skjedde.
• Hun forandret mening uten å si grunnen til det.

Synonymer

• Bunn: Det laveste punktet eller den nedre delen av noe
• Fundament: Den underliggende delen som noe er bygget på
• Utgangspunkt: Startpunktet eller basisen for noe
• Årsak: Grunnen eller forklaringen på hvorfor noe skjer
• Foranledning: Handlingen eller begivenheten som fører til noe annet

Antonymer

• Dybde: Motsetning til noe som er grunn, betyr dybde avstanden fra overflaten ned til bunn eller det dypeste punktet.
• Komplisert: Det motsatte av noe grunn, betyr noe som er intrikat, sammensatt eller vanskelig.
• Komplett: I kontrast til noe som er grunn, betyr komplett å være fullstendig eller ferdigstilt.
• Avansert: En antonym til grunn, beskriver noe som er avansert, komplekst eller høyt utviklet.

Etymologi

Ordet grunn på norsk har opphav i norrønt grund som betyr bunn, grunn eller jord. Ordet benyttes ofte for å beskrive noe som er nederst, fundamentalt eller essensielt. Det kan også referere til jord, land eller bunnforhold, avhengig av konteksten det blir brukt i. Ordet har altså en rot i noe fundamentalt eller nederstliggende.

omforent • miksmaster • pose • kadaver • fondant • legd • ansatt •