Betydningen av ordet “Flanere”
Å flanere betyr å spasere avslappet og uten noe spesifikt mål, gjerne i et urbant miljø, mens man observerer omgivelsene og kjenner på stemningen. Det å flanere kan også være å vise seg frem eller å vise seg frem på en stilig måte, ofte assosiert med en form for sofistikert gatekultur.
Eksempler på bruk
- I dag skal jeg flanere rundt i byen.
- Våren er den perfekte tiden for å flanere langs elven.
- Noen ganger liker jeg bare å flanere og ikke ha noe spesielt mål.
- Hun elsker å flanere på markedet og se på alle boder.
- I Paris kan man virkelig nyte å flanere på de vakre gatene.
- Søndager er ideelle for å flanere i parken og slappe av.
- Å flanere gir meg en følelse av frihet og ro.
- Om kvelden liker jeg å ta en rolig spasertur og flanere i nabolaget.
- Jeg tar meg alltid tid til å flanere når jeg er på ferie.
- Flanering er en god måte å utforske nye områder på.
- Jeg setter av tid hver uke til å flanere og bare nyte øyeblikket.
- Flanering er som en form for meditasjon for meg.
- Når jeg er stresset, hjelper det å gå ut og flanere en stund.
- Om høsten er det nydelig å flanere i skogen og se på alle fargene.
- Det er noe magisk ved å bare flanere uten å ha en plan.
- Min favorittaktivitet på søndager er å flanere på bryggen.
- Flanering gir meg inspirasjon og nye perspektiver.
- Jeg tar alltid med meg kameraet når jeg skal flanere, man vet aldri hva man kan oppdage.
- Flanering er en fin måte å koble av fra hverdagens stress og mas.
- Etter en lang dag på jobb, er det deilig å kunne flanere litt før man kommer hjem.
Synonymer
- Slentre: Å gå langsomt og avslappet, gjerne uten et klart mål, for å ta inn omgivelsene.
- Strosse: Å vandre uten en bestemt retning, ofte for å nyte omgivelsene eller reflektere.
- Vandre: Å gå rolig og utforske omgivelsene, vanligvis uten hastverk.
- Lommebokse: Å passere eller vandre langs gatene for fornøyelsens skyld.
Antonymer
- Rusle: Å gå langsomt uten noe spesielt mål
- Rushe: Å bevege seg raskt og effektivt mot et bestemt mål
- Skynde seg: Å bevege seg raskt for å nå et sted i tide
Etymologi
Ordet flanere stammer opprinnelig fra det franske verbet flâner, som betyr å spasere eller vandre uten noe spesifikt mål. På norsk kan flanere beskrives som å gå rundt i byen uten en bestemt destinasjon, gjerne for å observere omgivelsene eller nyte omgivelsene. Det kan også assosieres med en avslappet og tilbakelent holdning til livet.
rikdom • beiler • piknik • turnus • evergreen • ideell • veto • via • grorudpalme •