Betydningen av ordet “Dyvel”

Ordet dyvel er en dialektisk variant av ordet djevel på norsk. Det brukes ofte for å beskrive en ond eller slem person, eller for å referere til den onde selv – djevelen. Ordet kan også brukes metaforisk for å beskrive noe veldig vanskelig eller utfordrende.

Eksempler på bruk

• Dyvelen er et symbol på ondskap i mange kulturer.
• Noen tror at dyvelen frister mennesker til å gjøre gale handlinger.
• I folkeeventyr spiller dyvelen ofte en skummel rolle.
• Det sies at dyvelen lurer i detaljene.
• En dyvelsk plan ble avslørt og stoppet av heltene.
• Dyvelskap kan føre til uønskede konsekvenser.
• Dyvelen ble beskrevet som skremmende og mektig.
• Historier om dyvelskap har blitt fortalt gjennom generasjoner.
• Det er viktig å motstå fristelsen til å gjøre dyvelske handlinger.
• Noen ganger må man stå ansikt til ansikt med dyvelen for å overvinne det onde.
• Dyvelen kan opptre i ulike former og skikkelser.
• Angrer du på dine dyvelske handlinger?
• Dyvelen er ofte avbildet med horn og en hale.
• Det er viktig å være oppmerksom på dyvelens listige triks.
• Historier om dyvelens narrestreker har underholdt mennesker i århundrer.
• Ikke la dyvelen lede deg på avveie.
• Dyvelens makt kan være forførende og farlig.
• Er du redd for dyvelen?
• Dyvelen er en figurskikkelse som regnes som overnaturlig ond.
• Hvordan ville du beskrive dyvelen?

Synonymer

• Satan: Ond ånd eller overnaturlig vesen i kristendommen.
• Djevel: Onde ånd eller vesen, ofte assosiert med djevelen.
• Helvetesvesen: Skikkelse eller vesen tilknyttet helvete og ondskap.
• Ondskapens makt: Kraft eller vesen som representerer ondskap.
• Mørkets fyrste: Ledende skikkelse i mørket eller ondskapen.

Antonymer

• Gud: En guddom eller høyere makt i ulike religioner
• Engel: En overnaturlig vesen i kristendommen og annen religiøs tro
• Jesus Kristus: Sentral skikkelse i kristendommen og ansett som Guds Sønn
• Helgen: En person anerkjent for sin hellighet og dyd i katolisisme og ortodokse kirker
• Englene: Overnaturlige vesener som tjener som budbringere og beskyttere i ulike religioner

Etymologi

Ordet dyvel på norsk har opprinnelse fra norrønt djöfull som betyr djevel eller demon. Dyvel brukes vanligvis som et annet ord for djevel på norsk og assosieres ofte med ondskap eller det onde. Ordet kan også brukes i overført betydning for å beskrive noe som er veldig lumsk eller utfordrende.

harmoni • gjenboer • kimse • masochist • suksesjon • ringvirkning • lytte • rutine • metier •