Betydningen av ordet “Beleiring”

Beleiring er en militær strategi der en hær omringer og isolerer en festning, by eller område for å oppnå kontroll eller tvinge motstanderen til å overgi seg. Beleiring brukes ofte i krigføring for å tvinge motstanderen til å overgi seg uten direkte konfrontasjon.

Eksempler på bruk

• Beleiringen varte i flere uker før byen kapitulerte.
• Forsvaret ble utmattet av den lange beleiringen.
• Fienden satte opp beleiring rundt festningen.
• Beleiringsteknikkene var avanserte under middelalderen.
• Under beleiringen måtte innbyggerne ty til nødforråd.
• Beleiringen skapte stor frykt blant befolkningen.
• Beleiringen endte i en blodig kamp.
• Etter beleiringen var byen i ruiner.
• Beleiringen førte til store tap på begge sider.
• Beleiringen satte en støkk i både innbyggere og soldater.
• Generalen ledet beleiringen med stø hånd.
• Beleiringen ble brutt etter hard motstand fra forsvarerne.
• Ingen kunne forutse hvor lenge beleiringen ville vare.
• Beleiringen var en påkjenning for alle involverte parter.
• Bymurene stod imot angrepet under hele beleiringen.
• Beleiringen endte i en taktisk tilbaketrekning fra fienden.
• Beleiringen satte byens ressurser på prøve.
• Beleiringen skapte et samhold blant innbyggerne mot en felles fiende.
• Kongen iverksatte tiltak for å avverge den kommende beleiringen.
• Etter beleiringen ble det erklært unntakstilstand i byen.

Synonymer

• Assault: En militær handling hvor en fiendtlig styrke prøver å overmanne fienden ved voldelige midler.
• Belagering: En militæroperasjon der en by eller festning blir omringet for å tvinge den til overgivelse.
• Beleiring: En vedvarende angrep eller inneslutning av en fiende for å erobre eller tvinge til overgivelse.
• Omgjæring: Handlingen med å blokkere en fiende ved å omringe dem og kutte av forsyninger og forsterkninger.

Antonymer

• Beskyttelse: Manglende trussel eller angrep; tilstand av å være trygg og sikker.
• Fred: Mangel på konflikt eller krig; harmoni og ro.
• Trygghet: Tilstand av å føle seg beskyttet og uten fare; fravær av trusler.

Etymologi

Ordet beleiring kommer fra det gammelnorske ordet belagr, som betyr å legge under angrep eller omringe. I moderne norsk refererer beleiring til en tilstand der en hær omringer og angriper en by eller en festning i et forsøk på å erobre den. Ordet kan også brukes i overført betydning for å beskrive en situasjon der noe eller noen er under press eller angrep.

fremviser • fanejunker • sjakt • besette • fortid • fylle • skotom • informativ • kjekken • nikkers •