Betydningen av ordet “Beleiring”
Beleiring er en militær strategi der en hær omringer og isolerer en festning, by eller område for å oppnå kontroll eller tvinge motstanderen til å overgi seg. Beleiring brukes ofte i krigføring for å tvinge motstanderen til å overgi seg uten direkte konfrontasjon.
Eksempler på bruk
- Beleiringen varte i flere uker før byen kapitulerte.
- Forsvaret ble utmattet av den lange beleiringen.
- Fienden satte opp beleiring rundt festningen.
- Beleiringsteknikkene var avanserte under middelalderen.
- Under beleiringen måtte innbyggerne ty til nødforråd.
- Beleiringen skapte stor frykt blant befolkningen.
- Beleiringen endte i en blodig kamp.
- Etter beleiringen var byen i ruiner.
- Beleiringen førte til store tap på begge sider.
- Beleiringen satte en støkk i både innbyggere og soldater.
- Generalen ledet beleiringen med stø hånd.
- Beleiringen ble brutt etter hard motstand fra forsvarerne.
- Ingen kunne forutse hvor lenge beleiringen ville vare.
- Beleiringen var en påkjenning for alle involverte parter.
- Bymurene stod imot angrepet under hele beleiringen.
- Beleiringen endte i en taktisk tilbaketrekning fra fienden.
- Beleiringen satte byens ressurser på prøve.
- Beleiringen skapte et samhold blant innbyggerne mot en felles fiende.
- Kongen iverksatte tiltak for å avverge den kommende beleiringen.
- Etter beleiringen ble det erklært unntakstilstand i byen.
Synonymer
- Assault: En militær handling hvor en fiendtlig styrke prøver å overmanne fienden ved voldelige midler.
- Belagering: En militæroperasjon der en by eller festning blir omringet for å tvinge den til overgivelse.
- Beleiring: En vedvarende angrep eller inneslutning av en fiende for å erobre eller tvinge til overgivelse.
- Omgjæring: Handlingen med å blokkere en fiende ved å omringe dem og kutte av forsyninger og forsterkninger.
Antonymer
- Beskyttelse: Manglende trussel eller angrep; tilstand av å være trygg og sikker.
- Fred: Mangel på konflikt eller krig; harmoni og ro.
- Trygghet: Tilstand av å føle seg beskyttet og uten fare; fravær av trusler.
Etymologi
Ordet beleiring kommer fra det gammelnorske ordet belagr, som betyr å legge under angrep eller omringe. I moderne norsk refererer beleiring til en tilstand der en hær omringer og angriper en by eller en festning i et forsøk på å erobre den. Ordet kan også brukes i overført betydning for å beskrive en situasjon der noe eller noen er under press eller angrep.
fremviser • fanejunker • sjakt • besette • fortid • fylle • skotom • informativ • kjekken • nikkers •